Sjelden sjanse, vil noen si...

Ja, dere - ikke hver dag det legges ut relativt romslige eiendommer i Bergfjerdingen, knapt rørt siden (19)60-tallet. Megler-glosene "ærverdig" og "med sjel" opptrer ikke i annonsen, såvidt jeg kan se, og det kan vel ha sine årsaker. Men "Nærområdet på nord-vestsiden av Fredensborgveien består av flere eldre bygg", observerer den lokalkjente megler.

Tilskudd til istandsetting!

Byantikvaren fordeler årlig en slant kommunale tilskuddsmidler til diverse istandsettingsarbeider, som man kan søke på hvis man eier et gammelt hus - og det gjør vi jo i Bergfjerdingen. Her er link til årets tildeling!

Regulering av Fredensborgveien 24B!

Det har dessverre gått under radaren på en distré redaktør at Fredensborgveien 24B er blitt omregulert, det skjedde sågar ved bystyregodkjenning 26. september ifjor! I saksfremlegget heter det bl.a. (jeg har uthevet det vesentligste med rødt):

"Planområdet foreslås regulert til kombinert bebyggelse og anleggsformål – forretning/ undervisning/ annen offentlig eller privat tjenesteyting (treningssenter, frisør, hudpleie)/ kontor/ bevertning. Eksisterende bebyggelse på området reguleres til hensynssone – bevaring kulturmiljø. Hensikten med omreguleringen er både å formalisere faktisk bruk, og tilrettelegge for en robust regulering med ulike muligheter innenfor eksisterende bebyggelse. Det er ikke aktuelt å regulere inn mulighet for ny bebyggelse på planområdet. Tre eksisterende pæretrær langs Dops gate, som trolig er rest av et tidligere hageanlegg, reguleres til bevaring. [...] Parkering skal anordnes etter øvre del av nedre norm i den til enhver tid gjeldende parkeringsnorm. Det tillates inntil 10 parkeringsplasser på terreng på østsiden av bygg Q. Øvrige parkeringsplasser utover det som tillates på terreng, skal anordnes i eksisterende parkeringskjeller. Sykkelparkering foreslås etter norm til dels overdekket i parkeringskjeller. Området vest og sør for atkomstveien over eiendommen foreslås opparbeidet til møblert og beplantet grønnstruktur og oppholdsareal i forbindelse med at dette arealet frigjøres fra

bilparkering. 

Ja, i reguleringsbestemmelsene (§ 9) står det sågar: "Området mellom bygg P [den gamle bryggerieierboligen, nærmest Fredensborgveien], Dops gate og Fredensborgveien skal opparbeides med beplanting, og møblering for opphold. Eksisterende vegetasjonsskjerm mot Fredensborgveien skal opprettholdes. Atkomstveien over planområdet skal markeres i dekket, slik at kjørebanen skilles fra uteplassen og parkeringsplassene. Atkomstveien over planområdet skal ikke ligge nærmere pæretrærne enn 1 meter."

Jeg leser dette slik at det for fremtiden ikke er aktuelt å bebygge hverken hjørnetomten eller noen del av arealet opp mot Rimi, og at den gamle bryggerihaven i en viss forstand skal reetableres! Selv om det etterhvert var mindre og mindre aktuelt å bebygge hjørnetomten, er det veldig oppløftende å se at fremtidig bebyggelse her nå er utelukket. Nedbygging av hjørnetomten var i sin tid årsaken til at Bergfjerdingen Vel ble opprettet, og vi har brukt mye ressurser opp gjennom årene på å hindre dette. Godt å se at vi er i mål, uten å ha løftet en finger på siste etappe!

Trehusbebyggelsens mareritt

Sist Lærdal, nå Flatanger. At Bergfjerdingen har overlevd til denne dag, er lite annet enn et mirakel. En flink journalist i Aftenposten kontaktet meg og Knut Nordby i Telthusbakkens venner i forrige uke, her er link til artikkelen som ble resultatet. Jeg oppdaget i kjølvannet av dette at jeg 11.11. ifjor hadde sendt feil brev til byrådsavdelingen om problemene med å få etablert det angivelig mest kostnadseffektive brannverntiltaket i Bergfjerdingen, nemlig avfallsbrønn. Det er nå rettet opp, og her er innholdet:

Risiko for områdebrann – behov for avfallsløsning

Natt til 27. juni ifjor våknet beboerne i øvre del av Damstredet av en stemme som ropte opp om brann. Det viste seg at en brannstifter hadde anbragt to papircontainere utenfor Damstredet 14, og tent på. Da undertegnede kom til hadde brannen smittet til inngangsdøren, men til alt hell ikke gått over i konstruksjonen. Brannen lot seg slukke med pulverapparat og vannslange, og situasjonen var avklart da nødetatene ankom etter noen minutter.

Omstendighetene var altså på vår side denne gangen: Det ble gjort anskrik før brannen kom for langt (betegnende nok tok det nesten to timer før neste tilfeldig forbipasserende), slukkeutstyr var for hånden, og det var ikke takutstikk over der det brant. Ikke minst dette siste momentet var avgjørende. Innsatsleder sa: «Hadde kassen ved siden av blitt påtent isteden [trehus med takutstikk], ville vi blitt her lenge.»

Denne morgenen fikk vi som bor her altså demonstrert det vi alle har fryktet, uten at det fikk katastrofale følger. I full erkjennelse av hvor farlige utvendige søppelkasser er, har vi i flere år arbeidet for å få erstattet dem med en sentral avfallsbrønn. Vi har innhentet priser, søkt tillatelser, fått hjelp til å dimensjonere, m.v. Det har vært et omfattende og tidkrevende arbeid, der både BRE og REN har bidratt betydelig. Så langt har det imidlertid vist seg resultatløst, fordi vi støter på følgende hindere:

• Manglende vedtaksmulighet: Der generalforsamlingen i et borettslag eller sameie kan treffe en beslutning på vegne av samtlige, savner vi enhver beslutningsmyndighet over strøkets mange eneboliger og små bygårder. Vi kan altså ikke vedta at alle skal være med å betale og bruke noe som er til gunst for fellesskapet, men som like åpenbart innebærer ulemper for den enkelte: Man får et stykke vei å gå med søppel, noe vi har inntrykk av at mange kvier seg for.
• Finansiering: Siden vi ikke er et rettssubjekt, er vi avskåret fra å finansiere et slikt anlegg ved låneopptak. Søknader til kulturminnefondet og forespørsel til Stiftelsen UNI har ikke ført frem: Finansiering av avfallsbrønner ligger utenfor deres nedslagsfelt.
• Manglende hjemmel: Om vi så hadde lyktes i å finansiere anlegget, finnes det ikke hjemmel for å kreve at beboerne slutter seg til. Vil man beholde søppelstativet utenfor egen husvegg, er man i sin fulle rett. Siden ett stativ er nok til å anstifte en brann som hurtig kan bli en områdebrann, innkasseres ikke risikoreduksjonen før samtlige husstander med utvendige søppelkasser er tilsluttet ordningen.   

Situasjonen gjør det urealistisk å få gjennomført en felles avfallsløsning privat. Det fremstår som det eneste naturlige at REN gis hjemmel til å prosjektere, finansiere og drifte en brannsikker avfallsbrønn, og utligne utgiftene over renovasjonsavgiften til samtlige husstander innenfor bevaringsområdet. Foruten den åpenbare brannsikkerhetsfordel vil en avfallsbrønn bety en vesentlig enklere hverdag for RENs renovatører og en mer effektiv avfallshåndtering, noe som burde tilsi en netto reduksjon av renovasjonsavgiften når anlegget er nedbetalt.

Oslo har med områder som Kampen, Rodeløkka og Bergfjerdingen en hel del av denne typen trehusbebyggelse, hvis fortsatte eksistens er prisgitt fraværet av pyromaner og nærværet av de heldige omstendigheter. Å erstatte utvendige søppelkasser med avfallsbrønner er den mest kostnadseffektive måten å redusere risikoen for påsatte områdebranner. Gi oss en hjemmel som gjør slike anlegg realiserbare!

For Bergfjerdingen Vel

Hans-Henrik Egede-Nissen

leder

Grus-omt i Tranga

Mange vil ha forundret (og kanskje forferdet) seg over at det i høst ble lagt ut grus i Tranga mellom Fredensborgveien 30 og Damstredet 22. Det er å anse som et midlertidig forsøk på å avbøte en vanskelig fuktproblematikk: Med økende årsnedbør er innsig i kjellere mot Fredensborgveien et tiltagende problem. Vi skal prøve å få en forklaring fra rådgivende firma.

Grus i Tranga

Godt nytt år!

Kjære venner og naboer,
I 2013 har det vært rekordlav aktivitet i Bergfjerdingen Vel! Vi har ikke engang hatt årsmøte - for første gang ... Leder Hans-Henrik er den skyldige, men har som nyttårsforsett å re-starte foreningen. Her på bloggen skal det bli innlegg igjen, bulletin skal sendes ut med kontingentkrav og vi skal gjenoppta den gamle tradisjonen med årsmøter på vårparten. I det hele tatt ... det skal bli et godt nytt år i gamle Bergfjerdingen!

"Gunnar Sønstebys plass"?

Nrk melder idag at Oslo kommune har bedt om forslag til hvilken gate eller plass Gunnar Sønsteby kan gi navn til. Kanskje ikke seiler den lenge udøpte plassen på toppen av Damstredet - som mange kaller Damplassen, selv om Damplassen ligger i Ullevål Hageby - opp som kandidat. Men bør ikke navngiveren ha en viss tilknytning til stedet? Blir ikke Gunnar Sønsetbys plass litt "tatt ut av luften"?

Vårdugnad
Sannelig er det allerede blitt to uker siden vi tok oss sammen og fikk ryddet opp i store deler av Bergfjerdingen - bl.a. i Dops gate og Damstredet, også på plassen, langs trappeløpet og ved bunnen av trappen - ja, til og med i skrenten mellom sykkelverkstedet og trappen. I Damstredet 4 bor en nyttig mann: John Kenneth Heian jobber i Bydelsrusken, og lånte beredvillig ut søppeklyper som gjorde jobben lekende lett, og kjørte bort alle sekkene dagen etter. Tusen takk, John K.!
På bildet: Initiativtager Helle med ryggen til, og glade bidragsytere samlet til prust i bakken.

Damstred-mann på Gimle kino!
Kanskje ikke veldig strøksrelatert, men dagens hovedperson bor altså i Damstredet: Filmen Shakespeares skjulte koder hadde première på Gimle igår kveld, med Petter Amundsen, vår eminente kasserer, i hovedrollen som seg selv, den nærmest clairvoyante amatørkryptologen som leter seg frem til hvem Shakespeare egentlig var. Publikum - bl.a. undertegnede - er vilt begeistret, av gode grunner, mens museumsvokterne fekter vilt rundt seg: http://www.dagbladet.no/2012/04/14/kultur/shakespeare/film/21097658/ Gratulerer, Petter - Hobbelstad kommer til å måtte tygge i seg hvert komma!

Et tidsbilde fra Wergelands tid
Christian Krogh (1852-1925) var ikke bare maler, han var også en habil skribent, og endel av hans publiserte arbeider er samlet mellom to permer i boken Kampen for tilværelsen. Der er det et morsomt intervju med den dansk-fødte maleren Chr. Olsen. Han hadde bl.a. malt Wergeland, og i intervjuet får vi et lite innblikk i hvordan plassen så ut på hans tid og etter at dammen var fylt igjen:
«Ja ham [Wergeland] har jeg tegnet og malt mange ganger. Jeg var ikke før kommet heropp til landet fra Danmark, det er nu meget over femti år siden, så lærte jeg straks Wergeland å kjenne. Jeg skal si Dem hvorledes det gikk til. Jeg ble spurt om jeg ikke kunne tegne jomfru Schøyen — dengang kalte man dem jomfru, nu er de alle sammen frøkener — her lo han igjen høyt — hun var nemlig forlovet med Wergelands fetter, den senere general Wergeland, og hun bodde hos Henrik Wergeland. Det var der oppe ved — ved — ved —
— Grotten, foreslo jeg.
— Akk nei , nei, det var lenge før han flyttet til Grotten.
Nei, Dammen het det. Der lå nemlig et lite vann, en dam, som de kaller det her. Nu har de kastet den til, og der er et torv istedetfor. Der var deroppe ved kirke — hva er det nu den heter?
— Trefoldighetskirken.
Han fikk et voldsomt anfall av latter. Han moret seg aldeles fortrinlig over meg.
— Akk nei, dengang var der merkelig nok ingen Trefoldighetskirke. Den var ikke tenkt på engang. Nei, det var ved kirkegården. Vår Frelsers kirkegård. Ja, det hus som han bodde i, det ligger der da ennu den dag idag uforandret, som det lå dengang. Nu — jeg stod da derinne og ventet. Og med engang slåes begge fløydørene opp, og inn trer Henrik Wergeland med sin kone under armen. Gud, hvor var han ikke smukk og kjekk og glad! Og hans kone var også meget smukk med krøller nedover nakken. Her lot han sin hånd gli nedover sitt hvite bakhode. Og jeg ble der til aften. Og der var så hyggelig, så hyggelig. Og så tegnet jeg frøken Schøyen. Hun var også meget smukk. Og så kom jeg da også naturligvis straks til å tegne Wergeland. Og nu kom jeg der oftere til te om aftenen.» (Fra Koefoed, H. og Oscar Thue (red.): Kampen for tilværelsen. Gyldendal 1989)

Gammeldagse lyspærer! Da det var på det verste i vinter, og sparepærene i våre nygamle lykter kastet sitt grelle skjær over gatene, kom vårt nye styremedlem Petter Amundsen på en utmerket idé: Vi skifter ut pærene med klassiske glødelamper! Det er selvfølgelig å ta seg til rette, på grensen til sivil ulydighet, men vi kjøpte inn og gjorde det allikevel. Pærene har lyst i hele vinter, nå tar vi dem ut og sparer resten av levetiden til neste vinter. Det blir nok glødelampens svanesang; fra 2012 er de ikke lenger i handelen. I et enøk-perspektiv er ikke det så dumt, men det er trist for lyskvaliteten. Når vi er inne på trivselsfremmende tiltak i vintermørket: Velet kjøpte inn og satte opp julenek i lyktestolpene i desember. Nå tar vi dem ned og lar duene få meske seg med det som måtte være igjen:)

"Opphør" av salting!

Et innlegg vi har glemt å publisere! Det lå her ferdig skrevet i januar, men "noen" må ha glemt å trykke "publiser innlegg". Så omsider: "For noen dager siden kom det en gledelig melding fra Samferdselsetaten: Etter befaring i bakken sammen med entreprenøren som har ansvaret for "vinterdriften" (les: saltingen) i Damstredet og Dops gate, var man kommet til at bakkene nå bare skal saltes ved blank is!" Vi synes erfaringen med dette var svært god i vinter, og håper alle setter pris på ordentlig vinterføre i gatene våre.

Brannsikringsplanen! Som mange sikkert husker, fikk vi i fjor penger av Byantikvaren til å få laget en brannsikringsplan for Bergfjerdingen. Tiltakene den anbefaler vil være noe av det vi vil arbeide med å få gjennomført til neste år. Planen finner du som pdf her.

Kontingent
Idag havner Bergfjerdingen-nyhetsbrevet i samtlige postkasser i strøket, i så måte gjør vi ikke forskjell på medlemmer og ikke-medlemmer. Vi er bare ekstra glade i dem som betaler kontingent;-)
Kontingentsatsene er gjengitt i bulletinen, men vi glemte en kategori, så her er de en gang til:
Hovedmedlem: kr. 150,-
Familie: kr. 250,-
Student/pensjonist: kr. 100,-
Firma: kr. 400,-
Sameie/borettslag: kr. 150,- pr. husstand hvis alle er med.
Kontingenten innbetales til Bergfjerdingen Vel v/Astrid Roppen, konto: 7014.05.38351.

Oslobilder.no
Byarkivet og Oslo Museum har etablert et felles nettsted der de har lagt ut alt - og det er ikke lite - de har digitalisert av historiske bilder fra Oslo! Prøv å søke på gaten din, eller kanskje en gate som ikke lenger eksisterer, like ved: Bjerggaden, Grengangen, Kanten, Kirkegaardsgangen, Smedgangen, Snedkergangen, Sorgenfrigaden, Hammersborg torv og Øvre og Nedre Hammersborggade - alt sammen gatenavn fra gamle Hammersborg...

Lite tilbakeblikk
Etter forrige innlegg, eller oppstøt, alt ettersom man ser det, er det kanskje på sin plass med et litt mere forsonlig blikk i bakspeilet. For selv om broleggingen definitivt skulle vært anderledes løst (og må løses anderledes; det vil tvinge seg frem) så klarer den ikke aldeles å ødelegge inntrykket av en strøksrehabilitering som tross alt har mange positive kvaliteter: Ny infrastruktur i bakken er en betryggelse; nygamle lyktestolper (de er en eksakt kopi av stolpene som stod her engang) står fint til våre gamle bygninger og den lavmælte belysningen har gitt gaten natten tilbake; vannspeilet har vist seg å fylle den sosiale funksjon som møteplass og speiler virkningsfullt de store trærne på kirkegården; grusdekket skaper en egenartet visuell ro omkring de gamle bygningene hvor barnehagen holder til. Og når vi først snakker om barnehagen: Den er blitt istandsatt på en veldig brukbar måte, med en helt annen forståelse av kvalitetene i gamle hus enn forrige gang. Dessuten: Mye positivt har skjedd med nærområdet vårt de to siste årene! Trekantplassen er blitt en liten oase (den brukes altfor lite; finnes det ikke bocciaspillere i dette strøket?), det samme er Schandorffs plass (selv om den ligger litt lenger unna kan den fint regnes som nærområde), og Fredensborgveien og Rosteds gate - etterhvert også Thor Olsens gate - er blitt miljøgater med bedre kår for myke trafikanter. Viktig å ikke glemme dette, at utviklingen tross alt går i riktig retning!

Trøste oss ...
Så er Damstredet omsider blitt brolagt. Vi hadde neppe satt av 13 år til å mase det frem, om resultatet hadde stått for oss. Det er nitrist at en entreprenør kan få seg til å levere et så slett arbeid! Ifølge gjeldende standard for hvordan bl.a. brolegning skal utføres, NS 3420, skal belegningsstein settes med knase fuger, dvs. kant mot kant. I Damstredet er det opptil flere tommer mellom hver stein, med den timelige følge at grusen allerede ved første regnskyll blir så ettertrykkelig vasket ut at deler av dekket - se særlig inn mot vannrennene og ved taknedløpene - nå ser ut som jeksler der tannkjøttet har trukket seg tilbake. Et annet forhold er at steinen som er valgt er så røft hugget at den kun er egnet til innstøping i dekker, og at broleggerne tydelig bare mestrer rette linjer: Når gaten krummer seg, slik den gjør nederst, legger de ganske enkelt inn et felt på tvers(!) Etter at velet nå et antall ganger har påpekt manglene overfor Samferdselsetaten, og innhentet en kritisk rapport fra en anleggsgartner som hadde brolegging på fagprøven sin, later det til at etaten nå begynner å skjønne at dette ikke kan overtas. Men om det ender med det eneste naturlige: full reklamasjon, eller bare krav om justeringer, vet vi foreløpig ikke.
Kristian Bjørkdahl har en interessant artikkel i Klassekampen 20. januar iår, hvor han skriver om grunnen til at Eivind Hellstrøm er så opprørt i møtet med "kolleger" i programserien "Hellstrøm rydder opp" på TV3: "...de mangler evnen til å ta sitt virke på alvor, til å se på det de gjør som et fag. De står ikke, slik ordentlige håndverksutøvere gjør det, i et intimt og ansvarlig forhold til produktene av sitt eget arbeid." Bjørkdahl siterer sosiologen Richard Sennett, som påpeker at i dagens såkalt fleksible arbeidsliv forventes man å hoppe fra en arbeidsoppgave til den neste, fra et yrke til et annet, uten å mukke. Omstillingsevne blir viktigere enn faglig mestring. Man har ikke tid til å lære seg et fag, den nye økonomien "ser helst at man ikke har et fag." Dette, hevder Sennett, er iferd med å drive ideen om kvalitetsarbeid ut av kulturen. Det som gjør dette så ille, mener Sennett, er at det å få gjøre kvalitetsarbeid - det å mestre et fag - er avgjørende for vårt forsøk på å skape en identitet.
Jeg tror han har rett. I Rom ligger det ennå steinbrolegning på Via Appia Antica fra 312 f.Kr. som fortsatt er i daglig bruk. "Broleggere" hvis produkter kollapser etter første regnskyll kan ha noe å lære her - ikke minst om yrkesstolthet.

Damstredet i "Solgt!"
Den som måtte lure på hva hus i Damstredet kan være verdt, er tydelig ikke alene. Spol ca. 10 minutter inn i dette programmet!

Gammelt nytt
Byarkivet har begynt å legge ut gamle Oslo-filmer på youtube. Her er en del av "Oslos gamle forsteder" som tar for seg Telthusbakken og Bergfjerdingen!

Lysthus i vinterdrakt

Foto: Fayette Egede-Nissen

Magasin for veteranhuseiere!
Et kjærkomment tilskudd til den norske bladfloraen kom nylig på markedet: "Gamle hus & hager" er et fagblad for eiere av gamle hus, og slett ikke bare herskapshus. Mye å lese og lære for den som bor i og er glad i hus som har levd en stund! Du får det hos Narvesen og i abonnement, det skal komme ut annenhver måned.

Salting
En gledelig effekt av gravearbeidene er at vi i Damstredet har vært forskånet for saltingen, som tidligere vintre har vært en stor prøvelse for strøket. Nå får vi erfare hvordan det fungerer uten salting, og dermed forhåpentlig noe å slå i bordet med overfor Samferdselsetaten som trer denne primitive løsningen ned over hodet på oss vinter etter vinter. Vi kommer ikke til å gi oss på at vi vil tilbake til brøyting og grus! På kirkegården går det helt fint, hvorfor ikke også hos oss!

Parkeringsplasser for elbil
Kampen om gateparkeringsplassene i Akersveien har hardnet til i vinter, ikke minst fordi gravearbeidene har medført et betydelig bortfall av plasser. Men én gruppe har fine forhold: el-bilistene! To ladeplasser er opprettet rett ved kapellet på Vår Frelsers gravlund. Så langt har det vært liten rift om dem - hvem blir Bergfjerdingens første elbileier, tro?

Bråstopp for anleggsarbeidet
Sne og tele fra juleferien satte inn har satt en foreløpig stopper for anleggsarbeidet i Damstredet. Er det frost i bakken mens broleggingen pågår, øker faren for telehiv som gjør at deler av arbeidet må gjøres om igjen. Så nå gjelder det å smøre seg med kuldekrem og tålmodighet til vårsolen ordner opp.

Belegningsplaner
Med tanke på hvilken slagmark Damstredet og -plassen for tiden minner om, er det sikkert mange som lurer på hvordan det blir seende ut til slutt. Som alle vet blir det en blanding av brolegning, grus og vannspeil, men fordelingen kan kanskje ligge litt i det dunkle. For de nysgjerrige anbefaler vi en kikk på belegningsplanene for Damstredet og -plassen.

Vern om nærbutikken!
Som alle i Bergfjerdingen sikkert har fått med seg: Gaterehabiliteringen er i full gang, med de ulemper anleggsarbeid gjerne medfører. En uheldig konsekvens er at nærbutikken har opplevd en drastisk omsetningssvikt etter at gaten ble gravet opp, og sliter for å holde det gående. Vi vil rett og slett minne om at strøket trenger en nærbutikk, og oppfordre folk til å være lojale mot butikken i denne vriene fasen! Ellers hører vi at folk åpenbart tar vel imot anleggsfolket; de skryter av mottagelsen de har fått i gatene. Da legger man seg gjerne litt ekstra i selen, så det er bra:)

Trekantplassen innviet
Som mange sikkert har fått med seg ble Trekantplassen innviet i forrige uke, med musikalsk bidrag av Møllergata skoles musikkorps og i nærvær av hele to byutviklingsbyråder: dagens og hun som tok initiativet. Lokalavisen har mer.

Damstredet på anbud!
Da, kjære naboer, er det omsider offisielt: Damstredet og «Damplassen» er utlyst på Doffin, nettstedet for offentlige anbudsutlysninger! Det skal avholdes tilbudskonferanse 4. juni, forteller vår mann hos Samferdselsetaten.

Trekantplassen innvies 9. juni
Samferdselsetaten forteller at trekantplassen (Maridalsveien/Fredensborgveien) vil bli innviet av byutviklingsbyråden den 9. juni kl 1300! Det er hyggelig hvis de som har anledning møter frem, så vi får vist at vi setter pris på det som er skjedd!

Brannsikringsmidler!
Bergfjerdingen har som ett av to særlig verneverdige trehusstrøk i Oslo fått tildelt brannsikringsmidler!
Etter søknad har vi og Telthusbakkens Venner fått midler fra Riksantikvarens program for «brannsikring av tett bevaringsverdig trehusbebyggelse». Midlene fordeles slik:
· kartlegging av brannspredningsfare, kr. 50.000,-
· kontroll av elektriske anlegg, kr. 100.000,-
Vi kommer snart til å sende ut en informasjonsbulletin der vi informerer nærmere om hvordan vi tenker å legge dette opp. Vi håper denne vil være i kassene i løpet av uke 21.

Linker om gamle hus! Vi i Bergfjerdingen har det til felles at vi bor i gamle, verneverdige hus. Å eie et gammelt hus forplikter. Det krever kunnskap, ikke minst om at gamle hus fordrer andre materialer og teknikker til reparasjoner og vedlikehold enn nye hus. Her er noen linker til veiledninger, produsenter, håndverkere og bygningsvern-sentre.

• Center for bygningsbevarings bygningsbevarings-anvisninger (Nordens beste?)


• Byantikvarens informasjonsark


• Riksantikvarens informasjonsblader


• Brukte bygningsdeler (dører, vinduer, vridere, beslag etc.): Gamle Trehus på Vøienvolden gård på Sagene og Gjenbruket i Moss.


• Nyproduserte «reservedeler» til gamle hus: Molo i Bygdø allé (butikken er et eventyr, og Torill Løvstad som driver den er en en førsterangs entusiast med stor kunnskap om det hun selger. Nå har de dessuten fått oppdaterte hjemmesider som gir inntrykk av det faktiske vareutvalget.)


• Sveriges største og eldste «byggnadsvård-center» i Gysinge


• Skansens (svenskenes svar på Norsk folkemuseum) hjemmeside for byggnadsvård


• Trematerialer av høy kvalitet: Svenneby Sag og Høvleri og Materialbanken. (Hvis snekker'n din mener at alt som kommer fra Byggmakker eller Thaugland uten videre er godt nok: Finn en annen snekker. Det samme gjelder om han ikke vet hvilken side av bordet som skal vende ut eller hvilken ende som skal opp.)


• Linoljemalinger: Danske Skovgaard & Frydensberg (forhandles av Hans Ekjord farvehandel) svenske Allbäck og Ottosons Färgmakeri (forhandles begge av Molo; Ottoson også av Liers produkter) lager alle gode og løsemiddelfrie linoljemalinger.


• FAQs om linoljemaling.


• Vindusrestaurering i nærheten: Vindusantikvaren har ikke egen hjemmeside, men nås på tlf. 403 38 189 eller ved å gå innom verkstedet i Maridalsveien 3


• Fortidsminneforeningens Oslo&Akershus-avdeling holder til på Vøienvolden gård på Sagene. Her finner du bl.a. et bygningsvernsenter med utstillingene Norsk trearkitektur 1650 til 1930 og Murbyen Christiania 1850 til 1900. Utstillingen viser gamle bygningsdeler som dørvridere og beslag til dører og vinduer, gammelt listverk og historiske farger, samt andre spennende detaljer. Utstillingen er åpen hver søndag i sommersesongen (fra 10. mai) og ellers etter avtale. Ved å maile senteret på bvs@fortidsminneforeningen.no kan du få anbefalt dyktige håndverkere som har erfaring med gamle hus.


• En av dem du sikkert ville fått navnet til via bygningsvernsenteret, er en murer som kjenner og bruker riktige materialer til gamle murhus: Øyvind Eikvam


• Flere bygningsvernlenker finner du her.


• To bygningsvern-magasiner med mye lesestoff for veteranhuseiere: det svenske Gård och Torp og det norske Gamle hus og hager.

Søknad om brannvernmidler
Etter brannen i Telthusbakken ifjor er det nok endel av oss som har tenkt på hva som kan gjøres for å få ned brannrisikoen i strøket. Det kom derfor svært beleilig at regjeringen utlovet 77 millioner kroner til brannsikring av verneverdig tett trehusbebyggelse over statsbudsjettet for 2009. I slutten av februar sendte velet derfor en søknad til Riksantikvaren om tilskudd til diverse tiltak: profesjonell prosjektering og bygging av en (lenge påtenkt) felles søppelstasjon (for å eliminere alle utvendige søppelkasser), bistand til å kartlegge brannspredningsfare og ikke minst: kontroll med elektriske anlegg i samtlige husstander innenfor Bergfjerdingen. Ialt søkte vi om 500.000 kroner. Søknaden ble sendt via Byantikvaren, som anbefalte prioritering. Vi krysser fingre og håper at søknaden går inn!

Fylkesmannen sier ja!
Uten omregulering av trafikkarealer ville det vanskelig kunne anlegges dam på toppen av Damstredet (slik planen jo er til høsten). Forslaget til omregulering gikk gjennom hos de kommunale etatene, men styret for et av sameiene i Akersveien ville ikke uten videre akseptere at det forsvant såpass mange gateparkeringsplasser, så de anket til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Her var det mange måneders saksbehandlingstid, men idag fikk vi omsider vite at Fylkesmannen har opprettholdt kommunens avgjørelse! Det siste formelle hinder for realisering av tilbakeføringsprosjektet er dermed historie, og anleggsstart vil antagelig begynne som forutsatt i august, når arbeidet med barnehagen er avsluttet. En stor dag for strøket! Men vi gjør oppmerksom på at kampen om p-plass i Akersveien vil bli adskillig tøffere når dammen kommer, ettersom skråparkeringen langs gravlunden erstattes av vanlig kantparkering og mange av p-plassene på motsatt side (mellom Damstredet og Westye Egebergs gate syd) forsvinner. Sikkert ikke dumt å sikre seg leieplass i garasjeanlegg før den tid, eller kanskje bilkollektiv er løsningen for enkelte? I Oslo er det ihvertfall to: Bilkollektivet og Oslo bilpool. En tredje mulighet er verdens første elbilkollektiv, Move About. Eller hva med kombinasjonen sykkel + drosje? Det skal godt gjøres å komme under 40.000 i året for egen bil. Du får mye drosje for det beløpet! En annen mulighet er å melde overgang til elbil. I Akersveien skal det nemlig etableres to gratis ladeplasser for elbiler, melder trafikketaten. Det kommer også to plasser i Rosteds gate, foruten de seks som allerede finnes på Hammersborg torg (v/OBOS, på disse er det bare lov å stå i inntil 3 timer). Kart over elbil-ladeplassene finner du her.

Miljøgater kommer!
Samferdseletaten melder at de i vårens løp også vil starte arbeidet med å gjøre Fredensborgveien t.o.m. krysset Rosteds gate, samt Rosteds gate forbi krysset Deichmanns gate, til miljøgate! Planen har vært lenge underveis, men nå skjer det altså. Du kan lese mere på Samferdselsetatens hjemmeside her. Dokumentene som ligger under for bystyrets vedtak i 2006 finner du her. Men sjekk også innlegget under om trekantplassen!

Gla'nytt 1: Arbeidet med å lage mini-park på trekantplassen mot Fredensborgveien/Maridalsveien har startet opp!
Det blir en urban, gruslagt plass med noen benker. Det største av dagens trær, en alm, midt i bildet over, vil trolig dø i løpet av 10-15 år pga. almesyke. For å få en myk overgang plantes det et nytt tre (eik) ved siden av. Plassen heves og gjøres planere enn idag, men ikke helt rett grunnet avrenning. I skråningen vil det plantes hjortesumak og alperips rundt sumaken. Det anlegges trapp fra fotgjengerovergangen i Fredensborgveien opp til plassen. I det nordøstlige hjørnet plantes en ny lønn, og ved muren innenfor brannhydranten plantes klatrevillvin.

Her finner du prosjektet omtalt hos Samferdselsetaten.

Gla'nytt 2: Rundt Hammersborg barnehage er det kommet opp gjerde, noe som tydelig forteller at arbeidet med innvendig rehabilitering er igang, som forutsatt. Med andre ord: Vi er i rute!

Navnsettingskonkurranse
Torsdag 4. september kunne Lokalavisen melde at Bydel St. Hanshaugen «i løpet av høsten» ville utlyse en navnsettingskonkurranse for bydelens «udøpte» gater. Dette gjelder bl.a. to plasser i Bergfjerdingen, nemlig den foran barnehagen (som mange feilaktig kaller Damplassen — med den følge at drosjesjåføren kjører dem til Ullevål haveby...) og trekantplassen ved rundkjøringen i Maridalsveien/Fredensborgveien. Høsten er gått og vi har ikke sett noe til utlysningen, men BU-lederen oppfordret alle beboere til å komme med innspill, så det er sikkert bare å skrive inn.

Brannverngjennomgang i Bergfjerdingen
Brannvesenet (Oslo brann- og redningsetat) har varslet at de vil komme på befaring i Bergfjerdingen for å gi gode råd om brannforebyggelse i den enkelte husstand. Dette vil skje torsdag 15. januar kl 17-20. På vårparten vil brannvesenet invitere til samling på hovedbrannstasjonen; vi kommer tilbake til tema og tidspunkt. Vi oppfordrer alle som er hjemme om å ta imot dette tilbudet fra OBR. Mange vil få julekort med nyttige brannvernråd i postkassen, her er det også i digital form. En presentasjon av den gruppen i brannvesenet som arbeider spesielt med verneverdige bygg finner du her. Verdens første veileder for brannsikring av verneverdig trehusbebyggelse kan du laste ned her.

Foto: joachimwiig.no / maritaborresen.com
Hos våre «brødre» i Telthusbakken var marerittet løs i natt: De to nederste husene i gateløpet ble tildels totalt utbrent. To beboere er bekreftet omkommet. Les om brannen i Aftenposten og hos brannvesenet.

Det kunne like gjerne vært hos oss. Brannfaren er den mest åpenbare svakheten ved gamle trehus. Politiet synes det har vært påfallende mange branner i Oslo den siste tiden, men brannårsaken i Telthusbakken er foreløpig ukjent.
Vi sender våre dypeste kondolanser til beboerne i Telthusbakken, som led et stort tap i natt.

Bergfjerdingen får blogg!
Etter års stillstand skjer det endelig noe med Bergfjerdingen Vel i cyberspace! Vi har forlatt det gamle hjemmesideoppsettet vårt, som var for plundrete å redigere, og gått over til blogg-formatet - med god hjelp fra gutta i AKFF! Vi håper dette vil fungere som en utvidet versjon av oppslagstavlen i Damstredet, og at flest mulig vil bidra til at den hele tiden holdes à jour. Bloggen skal bl.a. inneholde

• nyheter og informasjon
• faktuell informasjon om Bergfjerdingen og dens hus
• avisutklipp, gamle og nye
• film-klipp fra gamle dager
• bygningsvern-stoff
• m.m.

Blogg-formatet er knakende lett å redigere, men til gjengjeld er redigeringsmulighetene begrenset. F.eks. legges innleggene inn kronologisk enten man vil eller ikke. Dermed er det ikke mulig å få dette innlegget til å ligge øverst, som en intro til bloggen, med mindre man trikser med datoene. Det nærmeste man i en blogg kommer faner slik vi har det på vanlige web-sider, er de såkalte kategoriene. Vil du finne frem til alt som ligger inne av f.eks. avisutklipp, trykk på kategorien avisutklipp.

Bygningshistoriedugnad!
Vi ønsker å få et mest mulig finmasket inntrykk av historien til husene i Bergfjerdingen, og inviterer med dette til bygningshistoriedugnad! Beboerne er gjerne de fremste eksperter på eget hus, så vi håper mange føler seg kallet til å bidra med historien om sitt hus, gamle og nye bilder - kanskje også interiørbilder? Vi redigerer og kvalitetssikrer før vi legger ut. Send til bergfjerdingen@gmail.com!

Brannvernseminar på Røros
I september arrangerte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap et seminar der temaet var "brannsikring av verneverdig tett trehusbebyggelse". Dette er et tema vi tidligere har vært i dialog med brannvesenet, byantikvaren og Norsk Brannvernforening om, og vi håper å kunne trekke veksler på noe av det som kom frem på seminaret. Her er link til foredragene.

Nytt miljø på gamle tomter, del 3

Stig Egede-Nissen forteller om pionertiden i Damstredet 14 og besøker antikvitetsbutikken i kjelleren i Damstredet 5.

Lysthusnytt
Lysthuset er stort sett ferdig malt, og barna respekterer det, heldigvis. Det eneste vi ikke har fått gjort før vinteren er å montere mønepanner. De kom fra Danmark i oktober, men lysthusmakerne har vært så opptatt med andre prosjekter at det ikke er blitt tid foreløpig. Bildet, som viser skuespiller Morten Røhrt som Wergeland på 200-årsdagen 17. juni, har vi tillatt oss å låne fra Vårt Lands bildeserie. (Foto: Lars O. Flydal)

Fredensborgveien 24
Eierne av Fredensborgveien 24/26 sendte på vårparten ut forslag til reguleringsplan for området på høring. Forslaget, som var utarbeidet av Kile Stokholm arkitekter, var ganske gjennomarbeidet og tok for en stor del hensyn til verneverdiene. Bl.a. ville de bevare hjørnetomten ubebygget som idag, men med underjordisk p-anlegg som opsjon. I dette fikk de full støtte fra oss, og vi vedla også et powerpoint-dokument vi hadde laget med tanke på en direkte prosess mot de engelske eierne av 24B, som bl.a. omfatter hjørnetomten. For oss er det et vesentlig poeng at det oppstilles alternativer til gateparkeringen når det innenfor relativt kort tid vil forsvinne et betydelig antall gateparkeringsplasser fra området: først og fremst hjørnetomten og "damplassen".
Etter at kommentarene fra oss og andre var kommet inn og blitt innarbeidet hos arkitektene, har forslaget imidlertid blitt liggende der. Det kunne nå vært oversendt plan- og bygningsetaten slik at omreguleringsprosessen kunne begynt, men det er opp til eierne å ta det til postkassen, og det har de foreløpig ikke gjort - muligens har finanskrisen sin del av skylden.
Powerpoint-presentasjonen vår finner du her.

Tilbakeføringsprosjektet
Tilbakeføringsprosjektet står dessverre i stampe igjen: Lokalpolitikerne (bydelsutvalget) bestemte på forsommeren at barnehaven skulle renoveres før gaterehabiliteringen kunne ta til. (De to prosjektene kunne ikke løpe parallelt, fordi arbeidene med barnehaven nødvendiggjør utvendig brakkerigg m.m. som ville forhindre gatearbeid.) Det siste vi har fått vite fra Omsorgsbygg er at de ikke kan begynne før til nyttår, og blir ferdige i august. Så nå håper vi bare at det tidsskjemaet holder, slik at gatearbeidet kan begynne umiddelbart deretter. Offisiell informasjon finner du her. Prosjektet hadde forøvrig jubileum ifjor: Da var det 10 år siden velet tok initiativ til et forprosjekt. De opprinnelige tegningene, laget av landskapsarkitekt Anne Kaurin, kan du laste opp herfra (du trenger Adobe reader):

Damstredet :: Damplassen :: Dops gate :: Tranga/Fredensborgveien nord :: Knivstikkern/Fredensborgveien sør

Nytt miljø på gamle tomter, del 2

Her er annen del av programmet "Nytt miljø på gamle tomter", som NRK sendte i 1964. Arno Berg snakker ferdig om Bergfjerdingens historie, L. Engelhardtsen, født i Damstredet 8 i 1875, forteller bl.a. om barndommen i Damstredet, og Stig Egede-Nissen forteller om sitt første huskjøp i Damstredet i 1955.

Bergfjerdingen i Sverige
Rehabiliteringene i Damstredet vakte oppmerksomhet også utenfor landets grenser. At man kunne lage fullverdige boliger av "gamle rønner" var en nokså fremmed tanke dengang. Her en artikkel fra Svenska Dagbladet 13.11.1962. Trykk på bildet for å lese artikkelen.

Nytt miljø på gamle tomter, del 1

Dette er første del av et lengre program om Bergfjerdingen, sendt 20.4.1964. I Bergfjerdingens pionértid og NRK fjernsynets barndom... Vi legger ut flere deler etterhvert.

Arno Berg om Bergfjerdingen
(St. Halvard, 1960. 21 sider)

Arkitekt Arno Berg var kommunens første byantikvar. Han ble tilsatt ved formannskapsvedtak 3. september 1956. Inntil da var det i første rekke private organisasjoner som arbeidet for bevaring av historiske bygninger i Oslo, særlig Selskabet for Oslo Byes Vel og Fortidsminneforeningens Osloavdeling. Som leder for Selskabet for Oslo Byes Vel siden 1927, hadde Arno Berg i realiteten fungert som byens antikvar. Valget falt derfor naturlig på ham da byantikvarstillingen skulle besettes.
(Fra: http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article70454-961.html)

Last ned artikkelen i PDF-format her: Arno Berg

Avisutklipp

Her er noen gamle avisutklipp om Bergfjerdingen:

1) Aftenposten 29 sept. 1939

2) Morgenposten 16 nov. 1962